Pigmentflekker i huden

De fleste typer pigmentflekker oppstår på grunn av overeksponering av sollys, mens andre kan komme av hormonelle endringer i kroppen eller etter bruk av ulike medisiner. Heldigvis er de aller fleste pigmentflekker godartet og er lett å fjerne.

Hvorfor får vi pigmentflekker ?

Den viktigste årsaken er soleksponering uten beskyttelse over tid, men triggere kan også være graviditet, medisiner, underliggende sykdommer og arvelige årsaker.

Pigmentcellene våre som heter melanocytter lager et protein som heter melanin. Alle mennesker har samme antall pigmentproduserende celler, men vi har ulik mengde. Hudfargen hos mennesker bestemmes først og fremst av mengden og typen av melanin, og varierer fra helt lys til mørk farge. Men det betyr ikke at mørk hudtype har flere pigmentceller enn lys hudtype, men de har flere og større melanosomer. Mennesker med lys hud produserer mindre melanin enn mennesker med mørkere hudtype. Fregner kommer av genetikk og er derfor arvelig.

Kort fortalt , når melanocyttene blir “syke” og starter og overprodusere pigment i et område oppstår pigmentflekker, de mest kjente årsakene er som tidligere nevnt. påvirkning av hormoner , sol, medisiner og ulike sykdommer.

Forskjellige typer pigmentflekker

Lentigo solare

Lentigo solare blir ofte kalt leverflekk(er), solflekker eller aldersflekker. Denne typen pigmentflekk er godartet og viser seg som lysebrune flate flekker på huden. Størrelsen kan variere fra en millimeter til noen centimeter i diameter. Leverflekker (lentigenes) har definerte kanter og fargen kan variere fra lysebrun til mørkere brunfarge. Områder der det er mest vanlig å få leverflekker, er steder som blir utsatt for mye soleksponering. Det er spesielt da ansikt, bryst, rygg og håndflater. Selv om det på folkemunne kalles leverflekker, har det ingen sammenheng med leverfunksjonen din. Flekkene kommer av hyppig eksponering for solstråler.

Leverflekker kan fjernes enkelt med laser

Melasma

Melasma /kolasma er såkalte hormonelle pigmenteringer som trigges av soleksponering. Melsama er pigmenteringer som er mest vanlig å se hos kvinner, men forekommer også hos menn. Normalt vil det være lett å gjenkjenne Melasma, da det vises som oftest symmetrisk på begge sider i ansiktet. De mest vanlige områdene er overleppe, begge kinn og tinning og panne, men det kan også komme på hals eller andre områder på kroppen. Fargen i pigmentet kan variere fra svakt grålig til veldig mørkebrunt avhengig hvor dypt pigmentet ligger i huden. Disse pigmentlidelsene er som oftest på grunn av hormonelle påvirkninger som ved graviditet, dette kalles kolasma, eller det kan oppstå ved bruk av p.piller og andre typer medisiner som for eksempel av epilepsimedisin eller av annen ukjent årsak. Melasma kommer av økt aktivitet i pigmentcellene i huden, noen vil oppleve at det forsvinner etter de slutter med p.piller eller etter endt graviditet, mens andre kan dessverre oppleve dette som en kronisk tilstand. De beste løsningene er minimere soleksponering med solfaktor, og eventuelt et hud program som brukes daglig for å holde “sykdommen” rolig.

Hormonell pigmentering

Seboreiske keratose

Seboreiske keratose som også kalles flate talgvorter og senil vorter, er godartede flekker som kan ligne på en lentigo solare flekk. Disse flekkene er helt ufarlige og det finnes ingen beviser for at disse kan utvikle seg til hudkreft. Vitenskapen sier ingenting om hvorfor disse oppstår, men arv og alder er av betydning.

Seboreiske keratose som også kalles  flate talgvorter og senil vorter,

Postinflammatorisk hyperpigmentering

Postinflammatorisk hyperpigmentering oppstår gjerne etter et hudtraume som for eksempel etter en betennelse eller en behandling. Enhver traume i huden kan frigjøre pigmentet melanin og jern. De kan sees mørkere ut i farge og vil som oftest forsvinne av seg selv over tid.

Fregner

Fregner eller efelider som det kalles på det medisinske fagspråket, er mindre lysebrune pigmentflekker spredt utover hud som blir ofte utsatt for sollys. Fregner er vanligst hos barn og unge voksne, men det er helt normalt å ha fregner i voksen alder. De blir forsterket og mer fremtredene ved soleksponering og lysner i løpet av vinteren av seg selv. Å behandle fregner vil ikke ha så mye for seg da de vil uansett komme tilbake så fort huden blir eksponert med sollys. Det er derfor det er mer vanlig å ha mer fregner om sommeren enn om vinteren. Å få fregner er arvelig betinget og kommer av et dominant gen, noe som betyr at det er 50% sjanse for at du vil overføre dette til dine barn.

Lentigo melamo/maligna

Lentigo melamo/maligna, er pigmentflekker som kommer av solskadet hud og har utviklet uregelmessige pigmentceller. Lentigo maligna kan utvikle seg videre til den farlige typen lentigo maligna melanom (føflekkreft). Tilstanden har størst forekomst hos personer med lys hud som har blitt utsatt for mye solbestråling gjennom livet. Flekken er som oftest over 1 cm2 og har en uregelmessig farge. Fargen på flekken kan veksle fra brun og svart til helt lys og hvit. Pigmentflekken er helt flat uten opphøyning og med uregelmessig kant. Mistenker du at at pigmentflekken er av typen lentigo maligna anbefales det at du kontakter fastlege for å bli henvist til en hudlege som kan diagnostisere den og eventuelt fjerne den kirurgisk.

Hypopigmentering

I motsetning til hyperpigmentering som er mørke flekker på huden, er hypopigmentering en tilstand når huden mangler pigment og er lysere enn normalt. Det kan være delvis eller helt tap av pigment i området Hypopigmentering kan komme av hudskader etter traume, eller som oftest av underliggende sykdommer. De mest kjente er Vitiligo, dette er en sykdom som gir flekkvis tap av pigment, tinea versicolor er en soppinfeksjon i huden som også gir tap av pigment, vises ofte veldg godt i soleksponering, .