Pigmentflekker

Pigmentflekker er en vanlig tilstand som mange opplever å få i løpet av livet. Det kjennes igjen på at det er en ujevn pigmentering i området, spesielt i ansiktet som er mest sjenerende for de som velger å oppsøke en klinikk for behandling. Vi assosierer det ofte med gammelmannsflekker som oppstår hos eldre, men det kan også oppstå i tidlig alder av ulike grunner.

Vi skiller mellom forskjellige typer pigmentflekker

  • Leverflekker som de gjerne blir kalt på folkemunne, heter på det medisinske fagspråket lentigo solare / solar lentigo. Dette er ikke ondartete pigmenterings “flekker” på huden som er i hovedsak godartet og kan dukke opp i forskjellige størrelser, selv om du får nye lentiges, vil ikke størrelsen endres over tid. De har definerte kanter og fargen kan variere fra rødt til veldig mørke brunt. Selv om det på folkemunne kalles leverflekker, så har det ingen sammenheng med lever funksjonen din. Områder som er mest vanlig å få leverflekker, er steder som blir utsatt for mye soleksponering, Det er spesielt da ansikt, bryst rygg og håndflater.
  • Melasma /kolasma , er hormonelle pigmenteringer . Dette er pigmenteringer som er mest vanlig å se hos kvinner, men forekommer også hos menn. Disse blir forsterket ved soleksponering. Normalt vil det være lett å gjenkjenne Melasma da det vises som oftest symmetrisk på begge sider i ansiktet. De mest vanlige områdene er overleppe, begge kinn og tinning og panne, men det kan også komme på hals eller områder på kroppen. Fargen i pigmentet kan variere fra svakt grålig til veldig mørkebrunt avhengig hvor dypt pigmentet ligger i huden. Disse pigmentlidelsene er som oftest på grunn av hormonelle påvirkninger som ved graviditet, dette kalles kolasma, eller ved bruk av p.piller og andre typer medisiner som epilepsimedisin eller av annen ukjent årsak. Melasma kommer av økt aktivitet i pigmentcellene i huden, der noen vil oppleve at det forsvinner etter de slutter med p.piller eller etter graviditet, kan andre dessverre oppleve dette som en kronisk tilstand. De beste løsningene er minimere soleksponering med solfaktor, og eventuelt et hud program som brukes daglig for å holde “sykdommen” rolig.
  • Seboreiske keratoser, er flate godartede flekker som kan ligne på en lentigo solare, disse er ikke farlige og kalles også flate talgvorter.
  • Postinflammatorisk hyperpigmentering som oppstår etter et hudtraume. Dette kan være etter akne, eksem og lignende. De kan sees mørkere ut i farge og vil som oftest forsvinne av seg selv over tid.
  • Fregner som kalles på det medisinske fagspråket efelider, er vanligst hos barn og unge voksne. De blir forsterket ved soleksponering og lysner i løpet av vinteren av seg selv. Å behandle fregner vil ikke ha så mye for seg da de vil uansett komme tilbake.
  • Lentigo melamo/maligna, er pigmentflekker som kommer av solskadet hud og har utviklet uregelmessige pigmentceller som kan videre utvikle seg videre til føflekkreft.
  • Hypopigmentering ; er når huden mangler pigment og er lysere enn normalt. Det kan være delvis eller helt tap av pigment i området Hypopigmentering kan komme av hudskader etter traume, eller som oftest av underliggende sykdommer. De mest kjente er Vitiligo, dette er en sykdom som gir flekkvis tap av pigment, tinea versicolor er en soppinfeksjon i huden som også gir tap av pigment, vises ofte veldg godt i soleksponering, .

Hvorfor får vi pigmentflekker ?

Den største årsaken er soleksponering uten beskyttelse over tid, men triggere kan også være graviditet, medisiner, underliggende sykdommer og arvelige årsaker.

Pigmentcellene våre som heter melanocytter lager et protein som heter melanin. Alle mennesker har samme antall pigmentproduserende celler, men vi har ulik mengde. Hudfargen hos mennesker bestemmes først og fremst av mengden og typen av melanin, og varierer fra helt lys til mørk farge. Men det betyr ikke at mørk hudtype har flere pigmentceller enn lys hudtype, men de har flere og større melanosomer. Mennesker med lys hud produserer mindre melanin enn mennesker med mørkere hudtype. Fregner kommer av genetikk og er derfor arvelig.

Kort fortalt , når melanocyttene blir “syke” og starter og overprodusere pigment i et område oppstår pigmentflekker, de mest kjente årsakene er som tidligere nevnt. påvirkning av hormoner , sol, medisiner og ulike sykdommer.

Fakta
Lentigo maligna er en pigmentflekk på solskadet hud bestående av uregelmessige pigmentceller som kan utvikle seg videre til føflekkreft av typen lentigo maligna melanom.

Mer informasjon

Fakta

Seboreisk keratose (talgvorte) er godartede, vortelignende utvekster som oftest oppstår på overkroppen hos personer over 50 år.

Utvekstene er ufarlige og trenger i utgangspunktet ingen behandling. Dersom de klør, eller dersom man ønsker å fjerne dem av kosmetisk hensyn, pleier man å behandle seboreisk keratose med frysebehandling eller avskraping.

Mer informasjon

| — | | solskader | | Melasma | | Ujevn hudtone | | Flekker | | Lever flekker | | Solar Lentigo | | Hyperpigmentering | | solkrem | | hormonelle flekker |

| — | | solskader | | Melasma | | Ujevn hudtone | | Flekker | | Lever flekker | | Solar Lentigo | | Hyperpigmentering | | solkrem | | hormonelle flekker |